Norske Kartbaner

Norge · OpenStreetMap + Kartverket DTM1 · september 2026

Norske Kartbaner

Alle kartbaner i Norge med reell baneform, målt banebredde og høydeprofil fra Kartverkets 1-meters laserskanning. Gå runden i førerperspektiv før du reiser.

Kartverket CC BY 4.0
© OpenStreetMap ODbL

0km/t
0.0sek
0meter

kg cm
mm
s
km/t

Fart og høyde gjennom runden

SakteFort Grå linje = høyde over havet

Vekt og høyde endrer linja. Minstevekten i reglementet er kart pluss fører, så en lett fører kjører med bly lavt på setet og en tung fører bærer vekta høyt i overkroppen. Totalvekta blir ofte lik; tyngdepunktet blir det ikke. Høyt tyngdepunkt gir mer lastoverføring: i tørt koster det litt samlet grep, i vått hjelper det, fordi karten må jekke og slippe innerhjulet for å svinge i det hele tatt. Det er derfor førere hever setet — eller legger et håndkle under seg — når det regner. Med bare bakhjulsbrems slår høyden rett inn i bremselengden: a = μ·r/(1 + μ·h/L), der mer lastoverføring avlaster bakhjulene.

Vått føre. Grepet settes til 60 % av tørt (50 % søkkvått), hentet fra elleve kontrollerte våt/tørr-par i FIA Kartings offisielle tidsskjemaer, der rundetiden faller mellom 23 % og 40 % — median 30 %. De samme dataene viser ingen meningsfull klasseforskjell i våttapet, så våtfaktoren er lik for alle klasser. Kjørelinja flyttes derimot: den innkjørte tørrlinja er gummibelagt og blir glattest av alt, så linja legges 0,65 m til siden — mot den høye siden der tverrfallet er målbart, siden vannet renner nedover, ellers ut mot ytterkant for klasser uten gir og inn mot vibratoren for girklasser. Blå felt er der lengdeprofilen bunner ut samtidig som tverrfallet er under 2 %, altså der vannet faktisk blir stående.

Kjørelinja er klasseavhengig. Klasser uten gir har etter NBFs §715.14 bare bakhjulsbrems og kan ikke hente igjen fart med giring — de må bære svingfarten, og linja legges derfor etter minste krumning: bred inngang, rund bue, full banebredde ut igjen. KZ2 og DD2 har firehjulsbrems og girkasse, kan ofre svingfart for rettere utgang, og får en senere apex og en spissere linje. Modellen bruker samme optimering for begge, men vekter utgangen av svingen tyngre jo mer motor klassen har.

Fartsprofilen er regnet ut, ikke målt. Kjørelinja legges som korteste vei innenfor banebredden, svingradius måles på den linja, og så kjøres én bremsepass og én gasspass gjennom runden med stigningen lagt inn — oppoverbakke gir kortere akselerasjon og bedre bremsing, nedoverbakke motsatt. Til slutt skaleres hele profilen så runden treffer rundetiden du setter.